Årets tema:
Barn og unge i krig

I Nord-Uganda har det vært krig i tjue år. Konflikten er i mellom LRA (Lords Resistance Army) og regjeringshæren. Et av midlene som har blitt brukt er barnesoldater. Barn har blitt bortført og tvunget til å utføre grusomheter, blant annet å drepe sine familiemedlemmer for å bli lojale til LRA. Uganda har mistet en hel generasjon til denne konflikten. Denne generasjonen kjenner ikke noe annet liv enn et liv preget av vold. Det er ikke bare snakk om barn som har blitt kidnappet, men også barn som er født inn i det. FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland har omtalt krigen i Nord-Uganda som verdens verste glemte konflikt.

Temaet for Adventsaksjonen er i år ”Barn og Unge i Krig”. Pengene fra Adventsaksjonen går til rehabilitering av barnesoldater, andre unge og barn som har blitt rammet av krigen, og til beskyttelsen av dem. Målet med prosjektet er å forbedre livsgrunnlaget for de aller svakeste, de som er mest sårbare.

Rehabiliteringsprosessen ventes å ta minst 5 år, men det tar helt sikkert lengre tid. I tillegg til at de skal rehabiliteres til et vanlig liv, står også andre utfordringer i kø. Det er ikke nok hus, det mangler infrastruktur, offentlige bygninger, vann, jordbruksmidler, matmangel, HIV/AIDS, malaria og pga av klimaendringer blir de nå rammet av flom. Å ha tilgang på vann og mat, medisiner og helsetjenester er en forutsetning for å kunne starte rehabiliteringsprosessen.

Det som møter psykologene på mottakssentrene (som pengene fra Adventsaksjonen går til) er fysiske skader, feilernæring, kjønnssykdommer, infeksjoner. Psykiske lidelser som traumer, skyld, hallusinasjoner, sinne og aggresjon. Her trengs det medisiner og psykologisk behandling som er i tråd med kulturen deres. Et høyt aktivitetsnivå hjelper mot for eksempel mareritt. Terapi er viktig, og er en omfattende del av traumebehandlingen. I tillegg får de også åndelig veiledning.

Informasjonen som blir gitt av dem som kommer tilbake blir brukt til å spore hennes eller hans bakgrunn. Målet er å få dem tilbake til lokalsamfunnet. Problemer man da gjerne konfronteres med er at foreldrene er døde eller har blitt forflyttet til flyktningleire, og ofte har familiene deres det svært trangt økonomisk. Svært unge mødre har selvsagt vanskelig for å fø sine barn, og de som er rammet av HIV og AIDS får ikke tak i medisiner (verken for mødre eller barn) og utdanningsnivået er svært lavt.

Skolegang er et av de tiltakene det satses virkelig på. Man identifiserer først de som er svakest, som foreldreløse, HIV-smittede barn eller barn født i fangenskap. Det kjøpes inn skolemateriell og man engasjerer lærere. I tillegg arrangeres yrkesopplæring som tømring og tekstilbehandling som søm, veving osv. På sentrene tilbys mat og medisinsk hjelp.

Prosjektene nevnt ovenfor er inkorporert i landprogrammet til Caritas Uganda og blir finansiert av Caritas Norge og Norad. Sentrene er ikke bare for tidligere barnesoldater, men også andre barn rammet av konflikten. Det opplyses ikke til andre hvem som har vært barnesoldater da dette er svært stigmatiserende.

Det er en del utfordringer som ligger utenfor Caritas rekkevidde, det er en høy grad av usikkerhet i regionen. To Caritas-arbeidere har blitt drept i løpet av ett år. Men Caritas sin aktivitet som har sitt utspring som grasrotbevegelser har blitt anerkjent av regjeringen og andre internasjonale institusjoner. HIV/AIDS arbeidet som utføres av grasrotorganisasjoner i Uganda og er finansiert av Caritas Norge kan vise til noen av de beste resultatene, om ikke de beste, i hele Afrika. I tillegg til konkret arbeid så er politisk lobbyvirksomhet og rådgivning også veldig viktig. På den måten kan de vinne sitt lokalsamfunn tilbake.